Etter at jeg i går la ut historien om min krefttilstand har det kommet noen reaksjoner.
Aller først vil jeg takke for over 50 omtanke-smileys og over 100 kommentarer med God Bedring og andre oppløftene ord.
Det varmer godt
Starten.
Helt siden jeg fikk et lite hjerteinfarkt i september 2017 og påvist blærekreft i januar 2018 har jeg vert åpen om min fysiske og psykiske tilstand.
Jeg startet hjertebloggen.no den 14 september 2017 kun 9 dager etter ett lite hjerteinfarkt. Denne bloggen ble lagt ned en gang i 2020 Da jeg så for meg at problemene var over. Var jo ikke noen vits i å ha en blogg som det ikke ble skrevet noe på. I min dumskap, så jeg for meg et langt opphold hvor jeg var frisk. Og så feil kan man altså ta. Dermed gikk det som var skrevet på den bloggen tapt. Senere ble bloggen overført til dette nettstedet og under kategorien hjertebloggen. Dessverre så knelte dette nettstedet en gang i 2020 pga. tekniske problemer.
Så da starter vi opp igjen med Hjertebloggen på dette nettstedet. Skal forsøke å rekonstruere så godt jeg kan tidligere innlegg.
Hvorfor?
Men hvorfor deler jeg egentlig dette? Kunne jeg ikke holdt alt dette for meg selv? Er det oppmerksomhetstrang, eller vil jeg bare at folk skal synes synd på meg?
Svaret er ingen av delene.
Jeg deler dette fordi jeg tror «bare tror» at det kan være interessant for noen å lese om hvordan andre takler og opplever det å få sterke meldinger om egen kropp. Hvordan de takler hverdagen etter en kreftbeskjed, eller et tur i ambulanse i hu og hast til sykehuset.
Jeg gjør dette fordi jeg er sterk og har en «kall det humoristisk» måte å se ting på. Jeg mener ikke at en kreftbeskjed er morsom, snarere tvert i mot. Men se på det som en erfaring du kan dele med dine barn og barnebarn. Jo lysere man ser på livet, jo mer får man ut av det. Og det kan være ganske så morsomt.
Dessuten, ved at jeg skriver om mine opplevelser, så kan kanskje noen ta lærdom av det og bli mindre bekymret for sine egne opplevelser.
Les eller la være.
Så til alle som ikke liker min blogg. Les eller la være. 🙂
Jeg tvinger ingen til å lese min blogg.
Men, leser du min blogg. Så er du enten interessert i mitt ve og vel, eller du er interessert i temaet.
Uansett. Håper du koser deg med denne underholdningen
