Da var vi kommet til mandag 8/9-21. Dagen før dommens dag.
Klokken er 18:38 og det er på tide å sette første dose med Klyx, et avføringsmiddel som skal tres opp i anus. Til de av dere som skal gjennomføre dette alene, ha god tålmodighet. Det ser så lett ut når man leser bruksanvisningen. Men, først så skal du treffe hullet, så skal du tre den inn til det stopper, så skal du presse vesken opp i tarmen (120 ml.). Der du sannsynligvis har avføring som presser nedover. Det er omtrent plent umulig. Men, jeg fikk nå presset ut mesteparten og reaksjonen lot ikke vente lenge på seg. Etter en 1/4 kopp kaffe på sofaen var det bare å løpe på dass og la det stå til. Etter en 4-5 raske do-turer var det på tide å få seg litt søvn. Og litt søvn ble det, sjelden jeg sover så urolig og dårlig.
Mandag ble til tirsdag og jeg vrir mag ut av senga kl. 06:35 Ned på do, inn i dusjen, kle på seg, ut met bikkja, og få start på bilen (Den er litt tungstartet om dagen) Så var kl. 07:30 og enda en flaske Klyx skulle settes. Det fungerte dårlig. Det å dytte en spiss så tykk som en sigarett opp i et trangt og sårt rasshøl er f**/## ikke lett. Jeg fikk presset inn kanskje 15 ml. Jeg vet at det ikke var nok, men etter ca. en halv time gadd jeg ikke å tukle mer med det.
Det fikk gå som det gikk. 🙂
Vel inne på sykehuset ble det tid til en dotur før jeg henvendte meg i resepsjonen. Var ute i god tid, så det ble litt venting.
Plutselig kommer det en dame og roper opp navnet mitt, jeg blir med damen inn på nærmeste kontor.
Her fikk jeg forklart hva som skulle gjøres og hva konsekvensene ble. Hun skulle bare ta en liten rektoskopi først. Inn i rommet ved siden av og opp i en «fødestol» frem med ræva og inn med kamera. Et øyeblikk trodde jeg hele stasen skulle spjære, men det gikk bra. Så var hun ferdig og vi gikk inn til videre samtaler.
Så da blir det en 2,5 time lang kikkhulls operasjon for å kutte og skjøte igjen tarmen. Pose på magen frem til tarmen gror og lære seg å drite på nytt.
Ikke så ille det, alt tatt i betraktning.
Jeg er fortsatt ved godt mot og ser frem til å bli frisk.
