Ventetiden

Det er nå i underkant av to og en halv måned siden den ondartede polyppen i endetarmen sprakk. Fredag for 14 dager siden fikk jeg beskjed om at jeg sannsynligvis hadde kreft i endetarmen. Beskjeden var fryktet men, absolutt ikke ventet. Dr. Nikodemus i Skien forsikret meg om at dette kom til å gå bra og forklarte de neste skrittene som ville bli tatt.

Siden den gang har det gått fort. Allerede tirsdagen etter, fikk jeg telefon fra Tønsberg sykehus og blodprøver ble tatt samme dag. Dagen etter var det MR og på torsdag var det CT. Tirsdag denne uken var jeg til en mini rektoskopi og samtaler med leger om videre forløp. Fikk også bekreftet at det var kreft det var snakk om. Jeg fikk beskjed om at operasjon var eneste utvei og at de skal forsøke å skjære vekk kreften og skjøte tarmen. Alt ved hjelp av kikkhulls teknologi. Får pose på magen i noen uker til tarmen har grodd og de er sikre på at det ikke er noen lekkasje.

Håper jeg blir frisk til sommerferien, så jeg får tatt med Daniel på den ferien jeg har forespeilet for han og som vi begge gleder oss til.

I morgen skal jeg inn til Ultralyd av hjertet. Dette fordi jeg i 2017 hadde et lite hjerteinfarkt og at det er en stund siden hjertet er sjekket. Den 23/2 skal jeg inn og forberede meg på operasjonen. Det skal tegnes på magen hvor stomien kommer, jeg skal lære å skifte på stomien og få all informasjon jeg forhåpentligvis trenger.
Håper jeg får pasient-transport til sykehuset på operasjonsdagen som er satt til 3/3-2021.

Så da har jeg tre uker på meg til å vente og grue meg. Neida! Jeg gruer meg ikke så mye, men det er mye å fordøye og jeg kjenner at tankene penser oftere og oftere inn på operasjonen og konsekvensene etterpå. Også er jeg såpass dum at jeg leser hva andre har erfart av ettervirkninger av forskjellige kreftoperasjoner og det gjør jo ikke saken noe bedre.

Men, jeg er fortsatt ved godt mot og tenker at dette går bra. Så får vi ta eventuelle konsekvenser når eller om de kommer.
Jeg håper jo dette går like smertefritt som hjerteinfarktet i 2017 og blærekreften i 2018.

Så med det ønsker jeg meg selv LYKKE TIL. 🙂

Author: arvid