Tiden på sykehuset

(Blir oppdatert etter hvert)

Klokken er 06:20 og taxien står utenfor. Jeg stiger inn og ferden til Sykehuset I Vestfold har startet. Jeg ankommer I god tid og får beskjed om å kle av meg, legge meg under dyna og vente. Snart kommer det en portør og triller meg inn til operasjonsstuen. Jeg blir dratt over på operasjonsbordet og klargjort for operasjon. Nå skulle tarmkreften til pers. Så husker jeg ikke mer før jeg våkner I en kaotisk situasjon, med sykepleiere, leger og annet helsepersonell virrende rundt meg. Jeg oppfattet at noe var galt, men ikke hva. Omtåket som jeg var fikk jeg kun med meg at jeg skulle på overvåkning. Fikk etter hvert med meg at jeg hadde et blodsukker på 27 og at jeg hadde fått et kraftig hjerteinfarkt under operasjonen.
Deretter kom det en ambulansesjåfør som påsto at han var Vestfolds raskeste sjåfør og at han skulle frakte meg til Rikshospitalet. Det var visst blitt torsdag. Og hvor onsdagen var blitt av vet jeg ikke. Siste jeg husker var at jeg fikk narkose.

Det gikk fort innover. Ved et punkt spurte jeg hvor fort vi kjøre og fikk beskjed om 160 km/t. Mye kan tyde på at det hastet.. Vel fremme på Riksen ble jeg ført til nærmeste operasjonsstue og dratt over på operasjonsbordet. Jeg merket at legen satte kontrast, Så husker jeg ikke mer før jeg våknet på oppvåkningen. Resultatet var 5 nye stent. Jeg vet at det betyr et kraftig infarkt.

Oppvåkningen

Oppvåkningen Rikshospitalet I Oslo. En tverr mannlig sykepleier, flere blodprøver på rappen. Armene ser ut som fargekartet til Jotun malingsfabrikk., samtidig er de gjennomhullet etter diverse sprøytestikk det siste døgnet, sulten, kvalm, og ingen matlyst. Hvor var jeg egentlig? Var det ikke mamma som gikk der borte? Var jeg død? AUU! For faen, død var jeg visst ikke. Flere blodprøver ble tatt og armene ble mer og mer oppstikket. Skal garantere at jeg lakk som ei sil. Tilbake til meg selv etter en natt på Riksen, ble jeg overført til Tønsberg igjen. Alt så tilsynelatende bra ut. Jeg var fortsatt dønn sliten og sykepleiere fikk så hatten passet om de fant på noe jeg ikke likte. (Spesielt om det handlet om blodprøver og nye stikk i armene.) På det meste hadde jeg 12 venefloner festet til armer og hals.
Tønsberg sykehus, hjerte overvåkning. Det ble lange dager, matlysten var elendig, men kom tilbake etter hvert, fikk låne en prekestol og gikk som en nyfødt kalv. Fikk beholde maten i noen timer før den kom opp igjen. Joda, formen var på vei. Selv om det gikk tregt. Ble lagt inn på 3 manns rom med 2 hyggelige medpasienter og kvelden kom. Vi merket alle at det ble varmere på rommet, men det var bare jeg som fikk hetetokter og de kom fort. Jeg kjente jeg trengte litt annen luft, jeg trengte kulde og fikk karret meg ut i yttergangen. Det kom en sykepleier, som mente at dette ikke var riktig og beordret meg tilbake til sengen. Fikk snart beskjed om at jeg skulle tilbake til Riksen og at helikopter var bestilt. Helikopter???. Ja, det var visstnok ikke ambulanser tilgjengelig.
Ambulansehelikopter er oppskrytt, man blir raskt fraktet dit man skal, men det er ikke akkurat noen sightsing tur. Men, inn til Riksen bar det og inn på nærmeste operasjonsstue. Atter en gang ble det satt kontrast gjennom en arterie. Vondt som fyttikatta var det, men man fikk etter hvert hjertet opp på skjerm og det viste seg at stentet fra 2017 hadde skapt en skade på hjerteveggen og at det væsket blod ned i en hjertepose. Til sammen og i løpet av de neste dagene tappet de ikke mindre enn 1,2 liter væske. Første tømming av pose var på 450 ml.
Jeg ble ført opp på Thorax overvåkning. Pga. få pasienter, ble jeg lagt inn i eget avlukke på barneavdelingen. Der lå jeg med dedikert sykepleier som skulle passe på meg og bare meg. I løpet av oppholdet kom sykehusklovnene til de 3 barna på avdelingen, men skuffelsen ble stor, de kom ikke innom meg.
Etter hvert ble jeg overført til Kardiologisk overvåkning. her gikk alt veldig bra, helt til jeg fikk en svært dedikert sykepleier fra sørlandet. Hun ble en klegg som satt på skulderen min og vi ble ikke venner. Jeg måtte til slutt be henne om å ryke og reise et visst sted. Hun var ikke til hjelp i min rekresjon og forsøk på å gjenvinne krefter. Hun tok heller livet av meg.
Endelig ble jeg kvitt kleggen, når jeg ble overført til Kardiologisk sengepost. Her fikk jeg et 2 manns rom alene og ventet egentlig bare på å bli overført tilbake til Tønsberg.
Så kom dagen da jeg skulle tilbake til Tønsberg. Ambulanse ble rekvirert og jeg satt oppreist på båren hele veien til Tønsberg sykehus. Her ble jeg ført opp til 5 etg og hjerte overvåkning.
Ga klar beskjed ganske snart at jeg så det mest hensiktsmessig at jeg ble overført til Gastro for oppfølging av Stomien og det at jeg fortsatt lå med kateter.
Ble snart overført til Gastro. og fikk beskjed om at urineringen ikke ville bli prioritert nå og at jeg ville bli kalt inn til Urologisk avd. etter at jeg ble skrevet ut.
Torsdag 18/3-2021 kl. 14:30 kom taxien som fraktet meg hjem etter drøye 2 uker på sykehus.

Author: arvid