For en stund siden, men etter hjemkomsten fra sykehuset fant jeg ut at jeg trengte litt forandringer. Jeg trengte litt «»klimaendringer»» et avbrekk i hverdagen. 🙂 Så jeg tok kontakt med Kristin Roness. Ei venninne helt tilbake fra speidertiden og som var gift med en tidligere venn av meg. Hun fant seg etter hvert en bonde fra Rollag og flyttet oppover. Og er nå bl.a stolt eier av en småsta gruvehest, en gris i tungvektklassen, noen geiter, kaniner, 6 katter og en drøss med høner og haner.
Jeg var frekk nok til å invitere meg selv på et besøk. Det ble tatt godt imot og vi ble enige om 15-16 mai. Tok med meg noen reker med tilbehør og litt hvitvin og reiste oppover. Turen tok i overkant av 2 timer. Kristin var litt redd for at jeg ikke skulle finne frem. Uten grunn selvfølgelig. Alltid Beredt, en gang speider, alltid speider. Google map hjelper den som vet å finne frem.
Vel fremme og langt inn i nyhugget skog traff jeg på Kristin med husbond og alle dyrene. Det ble et varmt gjensyn og at på til var Lunchen så og si ferdig. Etter lunch ble det en omvisning på gården og jeg fikk besøke geiter og griser. Nasse er den desidert største grisen jeg har sett på nært hold. Minst 350 Kg, en nakkekotelett veier sikkert 2,5 Kg alene. 🙂 Gruvehesten Lukas var ute på beite, kattene fløy rundt omkring og Høner og haner gol om hverandre. Det var klukk, klukk her og klukk, klukk der ispedd noen lykkelige Kykkeliky fra det andre hushjørnet. Det så ut som et lykkelig småbruk, langt inne i skogen i Rollag.
Da var det tid for litt rekesmørbrød og litt vin og det ble dekket til på terrassen. Eneste skår i gleden var regnværet.
Etter å ha delt en 3-liter med vin, ble jeg plutselig litt på en snurr. Kanskje ikke så rart. Var jo første gang etter sykehusoppholdet at jeg nøt alkohol. Og med et normalt alkoholforbruk på ca en flaske 0,33 Pils i året ble snurren faktisk et koselig avbrekk og svært hyggelig.
Søndag
Etter en god natt søvn i bilen, som jeg insiterte på å sove i. Tenkte at det ville gi meg en slags friluftsfølelse, noe det faktisk gjorde. Til og med Sara trivdes med den ordningen. Nå skal det sies at Kristin nesten tryglet og ba i 14 dager om at jeg skulle ikle meg himmelsenga i 2 etg. uten å lykkes med det.
Ble kontaktet i 9 tiden med beskjed om at frokosten var klar. Etter en god og hyggelig frokost, skulle vi ut på tur. Lukas skulle på trimferie på nabogården 1,7 km nedi bakken. Så vi trasket i vei og leverte Lukas. Men, Lukas ville ikke være der og krøp like så godt under gjerdet og løp i retning hjem. Men, gårdsporten stoppet ham og han fikk gå i lenke sammen med oss hjem igjen. 1,7 km med oppoverbakker. Jaja ikke bare oppover da, men for en som nettopp har startet opptreningen og som vanligvis blir sliten av å gå 150 meter rett frem, så var det en kraftig utflukt. Var sliten på slutten, men med en liten hvil og en kaffekopp bak i bilen, gikk vi inn til en deilig lunch bestående av bl.a. hjemmelaget omelett med egenverpede egg. Det er utrolig hva Kristin kan. 🙂
Turen hjem gikk over all forventning, trass i at jeg var rimelig sliten etter gåturen. Har blitt lovet en skikkelig skautur neste gang jeg kommer. Høres ut som at jeg trenger å trene noe innmari til neste gang jeg dukker opp der. 🙂
Alt i alt en kjempehyggelig tur og et kjærkomment avbrekk i hverdagen.
