I 1982 fant jeg Undulaten Dragon på Fornebu. Det var i forbindelse med en langperm fra militæret at vi (Jeg og noen medsoldater) så og fanget en grønn undulat på Fornebu militære flyplass. Det ble spørsmål om hvem av oss som ville ta ansvaret for denne lille krabaten og jeg meldte meg frivillig. Innesperret i en liten eske og etter en tur i et Hercules fly og senere på lasteplanet til en M6. Ble den sluppet løs på rommet vårt i kaserna på Maukstadmoen leir i Øverbygd i Målselv kommune. Gleden var stor og vi hadde store problemer med å fange den igjen. En av gutta som bodde i nærheten skaffet et bur den kunne bo i. Og den ble etter hvert troppens maskot.
Vi var jo i Oppklaringseskadronen som er en kavaleriavdeling med fargene Grønn og Gul som kjennetegn. Og derfor fikk denne grønne Undulaten med gule tegninger navnet Dragon.
Det ble litt ståhei blant befalet men, de var klar over omstendighetene rundt funnet og redningen. Så Dragon ble oppklaringssoldat i 3 måneder.
Dragon ble i min varetekt i mange år, frem til jeg flyttet og min mor overtok ansvaret.
Men, kjærligheten til burfugler var skapt og jeg skaffet meg 2 Nymfeparakitter. (Chico og Chicoline)
Chico og Chicoline ble et skikkelig kjærestepar og fikk etter hvert 3 unger som ble solgt til Asker Zoo. Men, disse 2 utviklet etter en stund en alvorlig trang til å skrike. Det var på den tiden at Findus hadde en stor reklamekampanje for frossenfisk på TV. De lærte kjapt å etterligne måkeskrik og hver eneste gang de hørte/så Findusreklamen eller hørte noe som lignet ble de helt krakilske og skrek for full hals.
Dette ble for mye både for meg og kanskje spesielt damen i huset, så jeg så meg nødt til å gi de bort. Også denne gangen var Asker Zoo behjelpelig.
Det var et vanskelig valg, men jeg er redd valget sto mellom fugler eller kjærligheten. 🙂
Vel, nå er kjærligheten oppløst og jeg er fri som fuglen (ha,ha)
Og da har lysten på fuglehold kommet tilbake.
For en stund siden skaffet jeg meg et fuglebur. Det skulle gis bort via en kjøp/salg/bytte sirkel på facebook. Buret har stått her lenge i påvente av en ny fugl. Men, så kom det et sykehusopphold på meg som ikke var helt planlagt og derfor ble det heller ingen fugl. Men, nå ble lysten og savnet for stort. Og jeg tok kontakt med en kar via finn.no som hadde Undulater til salgs. Han hadde bare 1 igjen for salg og det var Oda.
Pia ble hentet på Tjøme og fraktet hjem i en vineske. Buret ble rigget og Oda ble plassert i buret. Var litt bekymret for hvordan Sara ville ta dette, men det har gått over all forventning.
Nytt bur er bestilt og kommer i løpet av neste uke. Er litt spent på om det blir levert på døra og om det kommer flatpakket eller ferdig montert. Kommer det ferdig montert og må hentes på posten, da får jeg en skikkelig utfordring. 🙂 Men, jeg har lært og ikke ta sorgene på forskudd, så vi får vente å se.
Oda fortjener skikkelig tumleplass og litt selskap av likesinnede etter hvert. Hun er jo tross alt ett flokkdyr. Så planen er at hun skal få selskap av 2-3 venner.
Siden ankomsten til heimen har hun sturet en del. Hun sitter stille på pinnen sin og sier ikke ett eneste ord. Ikke ett eneste kvitter kommer fra henne, men det ordner seg sikkert etter hvert.
I dag skal jeg ut å kjøpe noen Hirsekolber og noen andre remedier. Så får vi se om trivselen hennes øker. Jeg tror det. 🙂
