Facebook

Tenkte jeg skulle filosofere litt over facebook.
Jeg trives godt på facebook, jeg synes det er et glimrende sosialt medium og jeg tilbringer til tider alt for mye tid der. Men, her får jeg innsyn og kontakt med familie, venner og bekjente jeg ikke ser så ofte som jeg ønsker. Det finnes også diskusjonsgrupper og sider for ting jeg interesserer meg for.
Facebook kan sies å være et supplement for manglende sosial nærkontakt.
På face kan man spørre om ting man lurer på og man kan gi opplysninger man ønsker at vennekretsen skal kunne vite.
Jeg for min del, har brukt face mye til å bearbeide mine egne tanker og følelser rundt min sykdom.
Nå skal det sies at jeg kanskje er vel åpen om mitt liv og virke. Men, som jeg har sagt tidligere, så har jeg svært lite å skjule rundt mitt eget liv. Bærer ikke på så mange hemmeligheter som kanskje mange andre gjør.

Men, face har mange rare og negative sider.

Nå skal det sies at face får de rareste ting ut av folk.
Som et eksempel, kan jeg nevne noe jeg så her om dagen. Det var en kar som spurte etter hvor man fikk den beste biffen i Horten. Av 54 svar og 4 presiseringer fra trådstarter var det 3 personer som kunne anbefale en restaurant i Horten som hadde god biff. Av de 51 andre svarene var det mange som anbefalt å lage biffen selv samt noen som foreslo restauranter som lå opptil 12 mil unna. Hva går det av slike folk? Klarer de ikke å lese hva trådstarter skriver, eller er det kun for å få oppmerksomhet?
I rene diskusjonsgrupper hagler det med personkarakterstikker og personangrep. Så snart du opplyser at du er uenig med gruppens hovedstandpunkt, blir du sett på som fritt vilt og personangrepene sitter løst. Og er man en offentlig person, så skal det ikke mange innleggene til før man får passet sitt påskrevet. Og hva folk får seg til å skrive er mildt sagt sjokkerende. Så man kan vel si at face får det verste ut av folk.

Author: arvid

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *