Den 19/1-2022 skulle jeg inn på Tønsberg sykehus for å legge tarmen tilbake. Den seansen er omtalt i et annet innlegg her.
Dette innlegget skal handle om hvordan jeg har det nå. 1 måned etter operasjonen. Og sannheten er at jeg har det helt fantastisk.
Før operasjonen ble jeg forespeilet en rekonvalesenstid på 1 til 18 måneder. Jeg var optimistisk i begynnelsen. Og fra optimisme til ren fortvilelse tok det kun få dager. Jeg hadde konstant diare og noe sterkere mat enn loff til frokost og fisk til middag var uaktuelt.
Jeg hadde perioder her hjemme hvor jeg ønsket hele tarmsystemet dit pepperen grodde og begynte å angre på at jeg hadde lagt tarmen tilbake.
Jeg gikk på toalettet om morgenen og der tilbrakte jeg døgnet med 10-15 minutters mellomrom, jeg var til tider så sår i ræva at jeg følte det var rent kjøtt jeg tørket.
Det var så tårene trillet. Feil! Det var så tårene rant i strie strømmer.
Fikk roet det ned ved å spise mindre og kun lette matvarer. Loff, med ost og skinke til frokost, fisk, fiskepinner, seibiff etc. med ris og lett stekt pommes til middag.
Yoghurt og banan som mellommåltider.
Kiloene raste av og jeg lurte på hvor dette skulle ende.
Så den 8/2-2022 skulle jeg på kontroll hos Gastrokirurgisk poliklinikk ved sykehuset i Tønsberg. Der ble det slått fast at jeg hadde fått kronisk diare og at jeg skulle gi det 12 til 18 måneder før man skulle vurdere en endostomi. Det vil si pose på magen, men denne gangen direkte fra endetarmen.
Kan ikke si at jeg ble noe lykkeligere av den beskjeden. Fikk også beskjed om at jeg skulle begynne med 2 typer medisiner. Vi-Sibilin og Imodium.
Vi-Sibilin er et grøt konsentrat lignende middel som skal løses opp i drikke sammen med ett glass vann ved siden av. Og skal taes inntil 2 ganger om dagen.
Imodium er piller som skal taes etter diarelignende avføring.
Så det bar inn på sykehusapoteket for å få tak i dette. Svinedyrt var det også.
Men, du verden effekten lot ikke vente på seg.
Da jeg kom hjem fra sykehuset tok det ikke lang tid før diareen gjorde seg til kjenne og som foreskrevet tok jeg 2 tabletter Imodium. En fantastisk medisin som virket tvert.
Dagen etter og de påfølgende dagene startet jeg med en måleskje Vi-Sibilin og siden har diareen uteblitt.
Det skal sies at det fortsatt er litt ustabilt i tarmen, men diareen er borte og jeg ser ut til å kunne leve 100% normalt.
Men, jeg har mine nye medisiner i nærheten i tilfelle tilbakeslag. Og det bør jeg nok ha en stund, men jeg føler at alt er normalisert og skal nå begynne å smake på litt krydret mat for å se om jeg tåler det.
Så da er det bare å finne seg en dugelig jobb. Så skal det nok bli fart på sakene her i huset også. 🙂
