På denne dag i 2021 drev jeg på med forberedelser til tarmoperasjon. Det var for så vidt en stor og viktig dag i mitt liv. Jeg skulle legges inn på Tønsberg sykehus, ligge på operasjonsbordet i 6-8 timer for å bli kvitt en endetarmskreft jeg hadde pådratt meg. Vi vet i dag, et år etter at det ble mye mer enn som så.
Men når det er sagt så har jeg siden desember 2020 gått ned ca. 30 kg og fortsatt på vei nedover. Jeg har lært utrolig mye om kroppen min og ikke minst hva som må til for å komme i form igjen etter slike strabaser.
Jeg har også lagt merke til at vi mennesker ligger på totalt forskjellige nivåer mentalt i forhold til vår egen kropp, sykdom og helbred.
Da jeg deltok på Hjerteskolen via SIV (Sykehuset i Vestfold) traff jeg på en kar som opprinnelig kom fra DDR. Kjempehyggelig kar på noen og seksti år. Og det var snakk om å slutte å røyke. Men, ikke f**¤ om noen skulle fortelle han, hva han skulle gjøre. Han hadde levd med tanken om at andre skulle bestemme over han frem til begynnelsen av 90 tallet i DDR og nå, når han endelig var i Norge og fri for maktens åk som han selv sa. Ja da skulle han gjøre akkurat som han ville. Samme hva leger og andre fortalte han.
I en facebook gruppe jeg er med i har vi en kar som skryter hemningsløst av at han går flere 100 mil i året. Jeg har regnet ut at han har gåing som jobb for skal han rekke å gå så langt kan han ikke ha noen jobb ved siden av i hvert fall.
En tid senere var jeg med på Tarmsykdom/stomi kurs/foredrag også i regi av SIV.
Her traff vi på en relativt ung dame i 40 årene. Hyggelig dame å prate med for så vidt, men du verden så opptatt av alt som var farlig og skummelt i forbindelse med hennes tarmsykdom. Det var ikke måte på hva som kunne gå galt og hva hun måtte tenke på.
Og jeg tenker at;… Selvfølgelig har vi forskjellige ståsteder og mental bakgrunn, men jeg tror kanskje at en gylden middelvei kanskje kan være løsningen. Og dette gjelder jo selvfølgelig ikke bare de som har problemer med hjerte og/eller kreft. Dette gjelder jo oss alle.
Av en eller annen grunn så blir noen av oss syke. Årsaken til dette kan være så mangt. Genetisk balast, arvelighet, (selv om jeg selv tror at arv kun har med psyken å gjøre) og livsstil. Uansett årsak må vi lære oss å takle situasjonen som den er.
Vi kan sulle oss ned i gjørma og si til oss selv at nå er det slutt. «Og da er det sannsynligvis det» Eller vi kan si til oss selv at dette kun var ett skudd for baugen og at det er nå livet virkelig starter. Tjo’hei her skal det festes.
Personlig tror jeg en gylden middelvei er tingen. Men, det er viktig å legge alle negative tanker på båten og la de seile sin egen sjø. Se realistisk på situasjonen og se fremover. Også en annen ting jeg har oppdaget og som i hvert fall har vert viktig i min egen rekonovalesens er godt humør og litt galgenhumor.
Bevegelse er også viktig etter store operasjoner. Bevegelse setter liksom kroppsfunksjonene på plass igjen. Uansett om det gjelder tarmfunksjoner eller muskler.
Så oppskriften på bedre helse er:
- Godt humør
- Galgenhumor
- Et sundt kosthold
- Bevegelse
- Lytte til egen kropp
Jeg husker for min egen del at jeg i begynnelsen etter operasjonen hinket meg med krykker de 5 meterne fra inngangsdøra og bort til postkassa. Tidsforbruket frem og tilbake nærmet seg 20 minutter og jeg var storfornøyd og unnet meg et par timers hvile på sofaen. Jeg har funnet ut at det spiller ingen rolle hvor lang tid man bruker på de 5 meterne, bare man gjør ting i sitt eget tempo og fullfører. Men, det er også viktig å kunne Fjellvettregel nr. 2 og 8.
Tilpass turen etter evne og forhold
Fjellvettregel nr. 2
og
Vend i tide. Det er ingen skam å snu
Fjellvettregel nr. 8
Jeg husker i sommer etter at jeg hadde tatt en rekke poster i den lokale turorienteringen. Jeg hadde pakket sekken og planlagt en skikkelig rundtur.
Da jeg ved et veiskille satte meg ned med en appelsin og en KvikkLunch. Leste på innsiden av kvikklunchen. Nettopp fjellvettregel nr. 8.
Der og da var det et sabla godt råd.
Fra begynnelsen av desember 2021 og frem til ny operasjon 19/1 for å legge tarmen tilbake. Var jeg i full jobb og beviste for meg selv at jeg var klar for samfunnet igjen.
Så nå spørs det bare om samfunnet er klar for meg og vil ha meg med på laget. 😀
Som sagt så har vi alle forskjellige forutsetninger for å lykkes med helsa. Men, en ting er jeg helt sikker på og det er at vi selv er ansvarlige for vår egen helbred.
I september 2017 fikk jeg mitt første hjerteinfarkt. Et ganske så lite et, men det ga meg jo en liten tankevekker.
Og når jeg tenker etter og skal være ærlig med meg selv så burde det jo ikke ha kommet som noen overraskelse.
Med en livsstil som inneholdt 20-30 sigaretter om dagen, en bevegelseskoeffisient på minus 300, og mentale faktorer som personlig økonomisk kollaps, skilsmisse og flytting til hybel.
Hva annet kan man forvente?
Blærekreften som dukket opp ved nyttårstider samme år. var etter min mening forankret i de samme faktorer som hjerteinfarktet 4 måneder tidligere. Og som et lykketreff ble oppdaget som følge av blodfortynnende medisiner.
Endetarmskreften som ble oppdaget høsten 2020 har vel også en årsak i dårlig livsstil med røyk, fet mat og et stillesittende liv. Og spesielt de følgene som kreftoperasjonen medførte. Diabetes 2 og et kraftig hjerteinfarkt.
Jeg kan jo ikke noe annet enn å skylde på meg selv og min egen livsførsel.
Det har blitt en liten tankevekker som gjør at jeg vurderer mange endringer i min egen livsførsel fremover. Selv om arbeidsledighet og dårlig økonomi setter sine foreløpige begrensninger.
Så får vi se hvor vi havner. 🙂