I den senere tid har jeg lagt merke til at motorveien ikke alltid er beste alternativ. Man skulle jo tro at det å suse av gårde på motorveien i 120 km/t. Både er bedre og raskere enn å snirkle seg frem på småveiene. Men, jeg opplever det ikke alltid slik. Jeg kjører ofte mellom Tønsberg og Lier. Og det raskeste er jo tilsynelatende å svinge ut på E-18 og suse av gårde i 110-130 km/t. Men, det er mye hyggeligere å kjøre gamleveien nedom Holmestrand og forbi Sande. Noen ganger svinger jeg av og over Skoger og ned Kobbervikdalen. Hvor mye tid taper jeg egentlig på dette? Forsvinnende lite egentlig. Dessuten er gamleveien kortere enn motorveien. Også sparer jeg en del bensin ved å kjøre i 70-80 km/t enn i 110-130 km/t. En annen ting er at man unngår alle «idiotene» som tror de eier veien. Den gangen jeg hadde bil med Cruise control opplevde jeg til stadighet å kjøre forbi samme bil opptil 7 ganger på strekningen Horten – Drammen. Men, det er litt moro da å legge seg i høyrefeltet og gli forbi alle «idiotene» som tror det går så mye raskere i venstrefeltet.
I dag tidlig var jeg på et jobbintervju i Sandefjord og pga. alle bompengene man må betale mellom Tønsberg og Sandefjord bestemte jeg meg for å kjøre gamle Sørlandske. Joda! Det er mye 40 og 60 soner nedover og det kan være litt snirklete til tider. Men i Gullikrysset (avkjøringen til Tønsberg, når man kommer nordfra) hadde jeg en hvit Opel med skiboks og sykkel på taket. Denne svingte ut på E-18 i Gullikrysset, mens jeg svingte inn mot flykafeen for å kjøre bakveien til Sandefjord. Og gjett hvem jeg støtte på når jeg passerte broen ved Haukerød (Hovedveien ned mot Sandefjord sentrum) Jo! den samme Opelen som lå foran meg i Gullikrysset. Skal garantere at jeg hadde en mye roligere og mindre stressende tur mellom Tønsberg og Sandefjord enn han i Opelen. 🙂
