Akutt respirasjonssvikt
I natt ringte jeg Jr. ved 00:00 tiden for å si God Natt. Jeg sovnet fort for jeg var trøtt, men våknet etter ca. en halv times søvn og hadde alvorlige pusteproblemer, Jeg kaldsvettet og var alvorlig bekymret. Etter 2 timer tok jeg mot til meg og ringte 113 for å be om hjelp. Damen på AMK sentralen var nok en trenet sjel. Hun nektet å legge på røret og fulgte meg med samtale helt frem til Ambulansen sto utenfor døren.
Jeg hadde tidligere klart å karre meg til utgangsdøren og låst opp denne, nettopp med tanke på at jeg kanskje burde ringe 113.
Ambulansepersonalet var også varslet om at de sannsynligvis ville bli møtt av en meget snill og blid hund som jeg på det daværende tidspunkt ikke hadde noen som helst mulighet til å sperre inne. Det hadde jeg rett og slett ikke pust til. De to damene fra ambulansen taklet dette på strak arm. Det ble riktignok litt forvirring her da jeg jo satt i stummende mørke, men det ordnet seg etterhvert.
Først ble det pratet om hva som var problemet og det var ikke vanskelig å se/forstå. Praten fra min side var stort sett på maks 2 ord i slengen, Blodtrykk ble tatt, EKG ble satt og tatt også fikk jeg en pustemaskin dyttet inn i kjeften. I begynnelsen synes jeg ikke den virket i det hele tatt, men det kom seg. Fikk høre at metningsgraden for oksygen inntaket lå på 76 og det var visstnok faretruende lavt.
Det ble slått fast at det ikke var noe galt med hjertet og at det ikke var ansvarlig for respirasjonssvikten.
En båre ble trillet inn i stuen og jeg ble bedt om å sette/legge meg på denne. Det ble ut i sittende stilling på båren. Pustemaskinen hadde da hjulpet såpass mye at jeg klarte å uttale minst halve setninger av gangen. Sara la forlabbene oppå meg og nektet å flytte seg eller å la damene ta meg med ut av huset på båren. Men, det ble jo en ypperlig anledning til å få tak i henne og sperre henne inne til de hadde fått meg ut av huset.
Vel plassert inne i bilen var det viktig for meg å få med meg husnøkklene. En av damene fra ambulansen ordnet det meste. Hun fikk tak i buksa, hvor nøklene lå, ei T-skjorte, min gode gamle tykke genser og et par støvler. Samtidig hadde hun fylt opp både matskålen og vannskålen til Sara.
På vei til sykehuset fikk jeg en skikkelig oksygenmaske og de pøste på med 11 liter. (Hva nå enn det betyr) ;-) Det ga raskt virkning og metningsgraden for oksygen inntaket steg raskt til 96. Damen i ambulanse 711 var meget fornøyd.
Jeg ble plassert på et rom i det nye akuttmottaket på Tønsberg Sykehus og ambulansedamene ordnet med EKG og oksygentilførsel, som nå ble satt ned til 4 liter.
Ambulansedamene tok farvel og ønsket meg god bedring og lykke til.
Plutselig vrimlet det med folk rundt meg 4 sykepleiere svinset frem og tilbake , noen for å sette de forbannede veneflonene, noen skulle bare ta blodprøver og andre skulle bare måle blodtrykk, blodsukker og alt det andre som er vanlig i slike situasjoner.
Så kom det en hjertelege som stilte en hel del spørsmål, deretter en lungelege som gjorde akkurat det samme. men en hel del alvor og en smule galgenhumor ble det en fin stemning på rommet.
Natten snek seg fremover og alle målingene holdt seg stabile. Nå som jeg kunne puste normalt igjen prøvde jeg meg på litt søvn. Men, jeg var jo lys våken av alt oppstyret. kanskje fikk jeg meg en 10-15 minutter i drømmeland.
Etterhvert fikk jeg beskjed om at jeg skulle ta røntgen av lungene. Så da bar det inn til et røntgenapparat og inn til et 18 mannsrom kalt Resultatrommet. Jeg fikk forhåpninger om at jeg skulle få dra hjem rett etter at resultatene fra bildene var analysert. Men, med mye å gjøre og stygge flekker på bildene ble jeg nok litt glemt i det hele og mens jeg ventet på å få dra hjem kom beskjeden om at de måtte ta CT av lungene fordi de hadde funnet uregelmessigheter der. Det var en del teorier på hva det kunne være og alt fra en påbegynt blodpropp til en lungeinfeksjon ble nevnt.
Atter litt venting både før og etter CT.
Etter hvert kom legen med den foreløpige dommen.
Årsaken er en kombinasjon av flere ting.
Jeg har en infeksjon i kroppen som gir seg utslag i en urinveisinfeksjon og en lungeinfeksjon mulig forårsaket av arbeid med sanering av branntomt. Hjertet er svekket og klarer til tider ikke å pumpe alt blodet gjennom hjertet, noe av dette blodet fylles da opp i f.eks. lungene. Medisinering (forgiftning) kan være en medvirkende årsak (Jeg tar 11 forskjellige tabletter hver dag) Diabetes 2 kan også være en medvirkende årsak +++ ett par andre ting. Så årsakssammenhenger er kompleks.
men, jeg fikk streng beskjed om å kontakte fastlege i løpet av uken for kontroll og sjekk av kroppen.
Nå er jeg endelig hjemme, har spist og føler meg i god form. I morgen skal jeg igjen jobbe på lager i Sandefjord og jeg må si jeg er litt spent på hvordan det blir.
