På tide med en liten oppdatering av helsestatusen her i huset. Som de fleste av dere som har fulgt med vet. Så har denne kroppen gjennomgått litt småtteri de siste 18 månedene.
Til tross for at hjertekirurgen på rikshospitalet fortalte meg at det var alltid hyggelig å snakke med folk som hadde sett døden i kvitøyet. Så har helsa i ettertid vert en hyggelig opptur, med noen downs innimellom.
Det siste er at knærne mine ser ut til å ha noen svakheter. Men, jeg har fått medisiner som hjelper og som jeg skal ta ved behov. Det gledelige er at behovet ser ut til å ha avtatt og jeg går for tiden uten medisiner for slitasjegikt.
Og jeg er jo glad for alle medisiner jeg slipper å ta.
Så alt i alt er helsa bra. Alle prøver er godkjent og godt innenfor normale parametere. Det eneste legene stusser over er den lave hvilepulsen som ved sist måling var på 44. Det er ikke farlig, bare litt uvanlig. Men, slik har det vert siden hjerteinfarktet i 2017 og sikkert før det også.
Så hvis jeg selv skal klage over noe, så må det bli den elendige kondisen denne kroppen har, men det vet jeg jo at jeg kan gjøre noe med. 🙂
