Nå stikker jeg nok hodet inn i et vepsebol, jeg ikke kommer ut av. Men, det får så være.
Vi er inne i juni måned og overalt rundt oss blir vi minnet om Pride. Og dette holder nok på til langt ut i september da enkelte tror at juni er en jævlig lang måned.
Det Pride snakker om er Kjærlighet og inkludering.
Og det er veldig bra. Jeg kan støtte de kampsakene. For Kjærlighet og inkludering kan være veldig bra, ikke bare for dem det gjelder, men for samfunnet generelt.
En ting er at Pride har «stjålet» regnbuen. Hørte om noen som hadde kjøpt en stor regnbueparasoll i Sverige, satte den opp på terrassen og dagen etter kom barna deres gråtende hjem fra skolen og ba om at parasollen ble fjernet. De ble mobbet på skolen for at de kom fra en 100% skeiv familie. Familien er og blir 100% heterofile. Men, synes at regnbuefargene er fine. Men, parasollen ligger i dag på dynga.
Nå tales det om boikott av Thon Hotels fordi ledelsen har nektet hotellene å flagge med Prideflagget.
Jeg også nekter å flagge med prideflagget, så jeg blir nok boikottet snart jeg også!
Neida, jeg forstår og kan være enig med intensjonene bak Pride, men er det nødvendig å gni det så til de grader opp i ansiktet til folk?
Som gammel grinete 61 årig heterofil gubbe føler jeg meg unormal og annerledes. Jeg føler meg i hvert fall ikke inkludert. Fordi disse tankene jeg har om dette sies å være grunnen til at den massive Pridefeiringen er nødvendig.
Personlig mener jeg at denne massive feiringen er mot sin hensikt, så lenge vi vet at det finnes grupper i samfunnet som lett tyr til vold, blir lett provosert og som er sterke motstandere av altomfattende kjærlighet.
Jeg er for en markering, en dag, ei uke kanskje. Men akkurat nå er det alt for mye fokus på dette.
Kanskje jeg skal erklære meg for egosexuell. Elsker kun meg selv. Er jeg skeiv nok til å føle meg inkludert da?
Jaja, da har jeg satt meg til for hugg, så vi får la det stå til.
Lykke til med Pride, fra en heterofil «nei!!!! Egosexuell var det» som føler seg utenfor