Klokken nærmer seg 04:00, solen skinner og kloakken virker å være stabil. Det kribler i kroppen og opplevelses trangen er til å ta og føle på, Gasspedal foten rykker og hjernen sier F)&n å. Vi drar på tur. 😍
Turen hadde 3 mål:
- Ut på tur og oppleve (Selvfølgelig)
- Fjone Fergen
- Brokelandsheia
Hjernen visste at dette ble an lang dag bak rattet og det ble til slutt 433 kilometer på ca. 12,5 timer. Men du verden for en fantastisk tur. Med mange nye erfaringer, opplevelser og en fantastisk natur.
Alle slike turer starter jo med en transport etappe og nesten hver gang kjører jeg forbi dette skiltet i enden av Vivelstadåsen. Har tenkt mange ganger at jeg skulle stoppe for å ta et bilde, men det er aldri blitt gjort før nå.
En av disse trafikk uvettige pusene krysset veien i dag. Jeg stoppet og vi ønsket hverandre god tur. 😍
Denne turen starter jo egentlig ikke før bakkene fra Siljan og ned mot Skien.
Skien har jeg alltid sett på som en forferdelig by å kjøre igjennom. Dårlig skiltet og masse hit og dit før man kommer på den rette veien og retningen. Men, det gikk på et vis denne gangen også. Trass i Google GPS bomkjørte jeg kun en gang og det var rett etter Geiteryggen.
Etter Geiteryggen fortsatte turen til Norges eldste industristed Ulefoss. Og her var det jo et endret kjøremønster siden jeg var her sist.
Før om åra, kjørte man langs jernverket for å komme seg til Lunde, men nå har det kommet en ny (Bomvei 😡) mot Lunde og man mister opplevelsen av dette industri minnet. Jeg burde sikkert ha kjørt tilbake og funnet gamleveien for bildenes skyld, men ikke denne gangen.
Kjente at langemann hadde trykk nok og ville lufte seg. Og jeg fant en bensinstasjon som selvfølgelig var stengt og uten dass. Men, det ble full tank med Diesel da til kun. 16,03 pr. liter.
Videre gikk turen langs Flåvatn og Kviteseidvatnet, til man støter på Rv.41.
Har kjørt her før og dette er en smal svingete vei med et vakkert skue over vannene man kjører langs.
Problemet med smale veier er at motgående kjøretøy helst kjører midt i veien og er livredde for at den hvite kant stripa skal høgge tak i hjula og dra dem ned i grøfta.
Men, selv grøfta var snill mot meg flere enn en gang.
Langs veien her fant jeg meg et lite natur urinal og langemann fikk lettet på trykket. Du verden for en befrielse både for meg og Sara.
I følge Google skulle deler av denne veien være stengt pga. veiarbeid. Og det var forsåvidt sant. Men, den var/er åpen i helgene og til visse tider om hverdagen, når arbeiderne har siesta. 😃
Etter en rolig men, nydelig strekke og mange grøftebesøk pga. motkjørende fjompenisser. Har man truffet på en drøss med hilsende og smilende motorsyklister, en del utenlandske bobilturister som vinker og smiler trill rundt. Rett og slett slikt som smelter en hobbyturist som meg.
Etterhvert når vi frem til Rv. 41 og hårnålsvingene opp mot Vrådal. Og det gikk ikke fort. 😀 Havnet bak en trailer med 40 tonn pukk på lasteplanet. Men, han var av det snille slaget og kjørte til siden når vi nådde toppen av bakken, for å slippe frem køen på ca. 12 biler. Fremme i Vrådal var planen å stikke innom Joker for å handle en baguette e.l. Men, her var turistsesongen på høyspenn og en kassakø som man kun ser i krisetider på film.
Satte meg pent tilbake i bilen og satte kurs mot Fjone.
På vei fra Vrådal og langs østsiden av Nisser fant vi oss en rasteplass. Kaffetrangen ble for stor og Sara trengte en tissepause. Mens vi sto der kom temperaturen opp i hele 43 grader inne i bilen. Og med slike kuldebølger var det greit å komme seg videre for å få litt luft i luggen igjen.
10 minutter senere nådde vi Fjonefergen
Fjoneferga
Wikipedia Da jeg fant ut om Fjoneferga for ett års tid siden ble det helt klart for meg at dette måtte jeg oppleve.
Og nå var altså turen kommet. Lumpet inn som nr 3 i fergekøen og ventet på fergen som akkurat nå la til kai i Fjone. Fergen er en motorstyrt kabelferge med plass til 3 biler av normal størrelse. Rutetidene sier avgang hver time frem til kl. 18:00 i helgene. Men, etter å ha pratet med skipperen som hadde 23 års fartstid og så ut som om han elsket jobben sin. Så tror jeg han kjørte så lenge det var kunder i sikte.
Så etter en ca. 15 minutters venting og hyggelig prat med lokale fergereisende la MF Nissedal til kai’s og en bil kjørte av.
I og med at jeg sto som nr. 3 i køen var håpet stort om å få bli med på neste tur. Men, med en eldre redd dame i Micraen foran meg så det svart ut et øyeblikk. Men, med skipperens iherdige dirigering ble det akkurat plass til Transiten som ikke hadde fått plass om den var 10 cm. lengere
Fergeturen tar ca. 10 minutter. akkurat nok til at man kan føle havets våg. Eneste jeg savnet var kaffe og svele servering. 😂😂
Men, en morsom og opplevelsesrik erfaring. Absolutt ett reisemål for de som liker små finurligheter i Norges land.
Neste etappe var vestsiden av Nisser ned til Treungen.
Atter en gang ut på smale veier med nye fjompenisser midt i veien.
Men, tross smale veier, så er dette et nydelig stykke Norge med mange flotte sandstrender og selvfølgelig et mess av hytter.
Men, strendene ser ut som et paradis for badende
Men, paradiset varer ikke evig og Transiten tar oss inn i Treungen sentrum og et mess av folk.
Skulle nesten tro at Treungen var et trivelig sted. Softisen smakte i hvert fall fortreffelig. Men, det var jo ikke hit vi primært skulle. Så vi satte nesa mot Brokelandsheia.
På vei mot Brokelandsheia kom varselblinkene på hos unge fremadstormende Michalsen. Kloakken meldte sin ankomst og heldigvis så fant vi en liten rasteplass med innlagt utedass. Frykten for vedvarende komplikasjoner var stor, men man har da vert ute en vinternatt før, så først en tur ned i forrådskassa hentet opp en rull med papir og inn på den relativt simple utedassen. Men, man fikk da sitte i fred og i skjul for nysgjerrige forbipasserende som denne gangen var null.
Ferdig og lettelsen var til å ta og føle på.
Ute av dassen oppdaget jeg at dette jo var et koselig sted nede ved et koselig tjern som heter Ljådalsdammen.
Var til og med fristende med en liten kaffepause og litt lufting av Sara som fikk gjort sitt og drukket litt vann.
Kloakklampene sluknet og alt var bare fryd og gammen når vi igjen satte nes mot Brokelandsheia.
Vel fremme gikk turen først til Europris for et nytt tørkestativ.
Snublet og knuste omtrent mitt gamle rett før avreise. Greit å få ett nytt før man skulle finne på å savne det.
Så måtte vi jo en tur innom det berømte EuroSpar og kjøpe noen sprøstekte knoker.
Stoppet 100 meter nede i veien der for å stake ut kursen hjemover.
Og dette ble en artig erfaring. Jeg bruker altså Google maps som GPS veiviser. Søkte på hjem og huket av unngå motorveier. Ja er man på en slik tur som jeg er, så er ikke 110 km/t på motorveien det man er ute etter.
Pling og opp kom det en rute via Fv. 73, Fv. 82 og Fv 256. Ja hva skal vi kalle dette. Indre Agder og Midtre Telemark.
Ledet inn på ca. 40 km grusveier midt gjennom Norges dype skoger. Rakk til og med å få med meg en Elg på vill fart gjennom skogen. Bilde? (Nei så rask er jeg ikke med mobilen) På vei mot Skien kom Hr. trøttesen sigende og jeg så meg nødt til å stoppe for en 10-15 minutters powenap.
Etter powenapen kom vi oss til Drangedal og senere gjennom Skien.
Så ble det en stopp på YX Siljan. Ikke for stedets beste softis denne gangen, men en Hamburger til far og et par pølsesnabber til Saramor.
Var forresten en sabla god burger.
Parkerte hjemme ca. kl. 19:30 og sovnet av relativt kort tid etterpå.
Totalt sett en fantastisk tur med mange gode og hyggelige opplevelser.
